Er “ryggprolaps” farlig?

“Ryggprolaps” går som oftest greit til slutt!
Deler av nerveplagene kan vedvare en stund, men permanente følgeplager er heldigvis få og sjeldne.


De fleste returnerer til normal funksjon innen tre måneder:
De fleste (70%) er betydelig bedre innen tre måneder, hos de uheldige kan enkelte symptomer vedvare i opptil to år (en nummen tå, litt slappere fraspark ved en fot). Man vil ofte oppleve varierende grad av intensitet underveis, tenk toblerone-topper, ikke gradvis myk og fin bedring.

Det haster som oftest ikke å operere:

Som nevnt ved tidligere blogginnlegg skal noen hasteopereres (ved nummenhet i skrittet og tap av kontroll ved urinering/avføring/seksuell funksjon), men slikt er uhyre sjeldent!

Operasjon gir raskere symptomlindring, men på sikt er det ikke bedre enn andre tiltak:

De som opereres tidlig kommer seg raskere enn de som behandles konservativt (manuell behandling, aktivitetstilpasning, og økt forståelse av egne plager). Men både de som opereres og de som aldri møter kniven (les: konservativt behandlet) føler seg tilsvarende grei ett til to år etter plagen startet, derav anbefales som oftest ikke operasjon.

Husk at “ryggprolapset” på bildet (f.eks “MR-bilde”), må passe med symptomene:

Du og dine plager er mer sammensatt enn hva et MR-bilde kan vise. Men om du ikke lenger kjenner venstre benet ditt, eller ikke lenger klarer enkle fotbevegelser, og samtidig har et tydelig “ryggprolaps” nært riktig nerve tenker vi ofte at dette er årsaken til dine plager.

Immunsystemet ditt rydder det meste, også “ryggprolaps”:

Som nevnt tidligere krymper prolapset bort, og nerveirritasjonen forsvinner litt og litt hos de fleste (70%). De større “ryggprolapsene” (grad 3 og 4) blir faktisk ryddet fortere enn de små (grad 2). Forklaring av gradingen finner du her.

Støtdemperne i ryggen blir litt slappere med årene, men dette trenger ikke å gi plager:
Allerede fra 20-årsalderen ser vi at vanninnholdet i støtdemperputene avtar hos enkelte. Cirka 25% av friske 20-åringer vil ha en bulk i en støtdemper (“ryggprolaps”), eller ha delvis tap av vanninnholdet/høyden (“skivebukning”). Når vi runder 40 øker antall til 25~50%, 60-åringene ligger mellom 30~60%, og som 80-åring vil 40%-80% ha bulker og redusert høyde og vanninnhold ved sine rygg støtdempere.
Tallene over er hos “friske folk” uten plager som har tatt MR-undersøkelse av ryggen sin. Derav anbefales det heller ikke å ta MR-bilder om man ikke har symptomer som tilsier “ryggprolaps-plager”.

For mer lettleselig norsk informasjon, klikk her. 

Tekstforfatter: Christoffer Børsheim,
Kiropraktor


0 0
Feed