Ryggprolaps-Hva gjør jeg?

Først, ro ned bekymringer. Bedre forståelse av tilstanden hjelper ofte.


Les gjerne de foregående tre blogg-innleggene i denne serien om “ryggprolaps” for bedre oversikt.
-Hva er et ryggprolaps?.
-Hvordan vet jeg om jeg har "ryggprolaps"?
-Er "ryggprolaps" farlig?

Anbefalte tiltak, kort summert:
1) Betryggende, riktig og god informasjon om tilstanden, og hjelp til selvhjelp. 

2) Hvordan trene, riktig bruk av konservativ behandling, tabletter, og samtaleterapi. 
3) Når er kirurgi eller annen invasiv behandling riktig.

Ro ned unødvendige engstelser ved en betryggende samtale og undersøkelse:
Det er lett å få panikk om ryggen tvinger deg i knestående. Husk da at Dr.Google er ikke god til å skille sjeldne sykdommer fra “vanlige plager”, her er fysisk helsepersonell en tydelig bedre støttespiller.

“Hører du hovtramp fra skogen er det trolig hester, ikke zebra”.


Hold deg i arbeid, om mulig:
“Ryggprolaps-smerter” kan ofte ta tid (>3 måneder) før det roer seg. Vi ser at mange som er langtidssykemeldt (>3 måneder) aldri kommer tilbake i fullt arbeid. Derav er det svært viktig å holde seg i arbeid gjennom tilhelingsprosessene, om mulig. Korte sykemeldinger ved de verste dagene, eller tilpasset arbeid kan være gode redskap. Her kan både kiropraktor og lege ta ansvar, og planlegge for rask retur sammen med deg.

Finn aktive mestringsstrategier:

Bevegelse, svette og frisk luft er godt for det meste.
Om det er vanskelig å finne frem til håndterbare trim-strategier alene er fysioterapeut og kiropraktor gode støttespillere. Husk at det er ikke én øvelse som er best for alle. Om du derimot er hindret i spesifikke bevegelser (kan ikke få på sokker, må hjelpes ut av sengen, eller annet) kan tilpassede “øvelser” være til god hjelp for rask retur til normal bevegelighet.

Ekstrahjelp kan føles nødvendig ved de verste fasene:

-Manuell behandling (muskel knaing/ledd knekk/strekk) er til god hjelp når muskler og ledd står i helspenn, kiropraktorer og fysioterapeuter er fagkyndige for slikt.
-Betennelsesdempende tabletter (NSAIDs), og kortere forløp av svake opioider (reseptbelagt) kan være til god hjelp når smertene skriker som verst. Her har legen god oversikt.
-Om du har bekymringer angående enkelte bevegelser, situasjoner eller kroppen din bør du lufte tankene dine hos kyndig helsepersonell. Ofte bekymrer vi oss unødig, og en kort samtale kan fort endre frykt til trygghet.

Injeksjoner og kutt bør spares ved de fleste “ryggprolaps”:
-Epidurale injeksjoner kan brukes som akutt smertelindring, for eksempel ved legevakt.
-Kirurgi for “bedre plass” rundt nerveroten kan være aktuelt om radiologiske funn (MR-bilde) stemmer overens med kliniske funn (samtale og undersøkelse). Men først skal man helst forsøke en konservativ tilnærming (som over) i tre måneder, da vi ser at de fleste (~70%) bedres godt i dette tidsrommet. Unntakene er om man blir nummen i økende grad langs benet, skrittet, eller mister kraft i et eller begge ben.

Følgende tiltak er ikke anbefalt: 

  • Akupunktur og elektroterapi.
  • Traksjonsbehandling, korsett, støttebelte, og spesielle skosåler.
  • Kirurgisk erstatning av mellomvirvelskiven, og injeksjons-behandling ved rygg.
  • Kirurgisk fusjon av ryggvirvler.


    "Tekstforfatter: Christoffer Børsheim, Kiropraktor"



0 0
Feed