Verdensdagen for psykisk helse!I 1992 bestemte World Federation for Mental Health at 10 oktober skulle vies til å fremme økt bevissthet om psykisk helse,og her i Norge har Mental Helse koordinert arbeidet rundt verdensdagen siden 2002. Vi lærer alle at vi skal ta vare på kroppen vår og den fysiske…
Verdensdagen for psykisk helse!
I 1992 bestemte World Federation for Mental Health at 10 oktober skulle vies til å fremme økt bevissthet om psykisk helse,og her i Norge har Mental Helse koordinert arbeidet rundt verdensdagen siden 2002.
Vi lærer alle at vi skal ta vare på kroppen vår og den fysiske helsen, men det er like viktig å ivareta den psykiske helsen. Alle har en psykisk helse, på lik linje som at alle har en fysisk helse. Vi i Behandling for Alle synes det er viktig å ivareta begge deler.
Derfor ønsker vi å bidra til å sette fokus på åpenhet og kunnskap om psykisk helse. Vi tror at gjennom kunnskap, åpenhet og fremming
av gode levevaner, kan vi bidra til å gjøre det like lett å snakke om psykisk helse som fysisk helse.
Dette er spesielt viktig
De fleste av oss har opplevd spenninger i muskulaturen. Dårlige arbeidsstillinger, overanstrengelse, men også stress, sinne og angst kan medvirke til at det oppstår muskulære spenninger som forårsaker dårlig blodsirkulasjon og utløser smertetilstander i kroppen. Behandling for Alle tilbyr muskelterapi og et bredt spekter av massasjer. Nedenfor kan du lese…
De fleste av oss har opplevd spenninger i muskulaturen. Dårlige arbeidsstillinger, overanstrengelse, men også stress, sinne og angst kan medvirke til at det oppstår muskulære spenninger som forårsaker dårlig blodsirkulasjon og utløser smertetilstander i kroppen.
Behandling for Alle tilbyr muskelterapi og et bredt spekter av massasjer. Nedenfor kan du lese om våre ulike tilbud, kanskje finner du noe som passer perfekt for deg.
Muskelterapi:
Muskelterapi er en samlebetegnelse på ulike behandlingsteknikker som benyttes av våre terapeuter. Eksempler på teknikker som benyttes: Triggerpunktsmassasje, Klassisk massasje, Idrettsmassasje, Dybdemassasje, Myofacial release.
Behandlingen tilpasses kunde. Målet er å løse opp i muskelspenninger og minimere muskelknuter. Behandlingen kan benyttes både akutt og forebyggende. Passer spesielt godt for idrettsutøvere eller deg som opplever muskulære problemer som krever behandling. Vi har kunder i alle alderssegmenter inne til muskelterapi, alt fra syvåringen som fikk strekk på fotballtrening, bestemor på nittifire som ønsker å holde muskulaturen vedlike, til marathon-løperen som sliter med benhinnebetennelse.
Her kan du velge mellom 20, 30 eller 40 minutters behandlingstid.
Klassisk Massasje:
I klassisk massasje benyttes hendene til å utføre ulike kna-, strekk-, stryke- og trykketeknikker. Dette er en dyptgående terapeutisk massasje. Massasjeformen gir mange positive effekter som økt blodsirkulasjon, bedre elastisitet i ledd-/sener-/muskler, minsker smerter, bedrer søvnen og reduserer stress. I tillegg er den forebyggende for plager i hele muskelsystemet vårt.
Klassisk massasje (også kalt svensk massasje) tilpasses i stor grad kunden sitt behov. Her masseres gjerne hele kroppen og en kan med fordel velge 60 minutters varighet.
Massasjen kan benyttes f.eks. som preventivt tiltak for strekk eller krampe i muskulatur som utsettes for stor belastning, eller for å løse opp spenninger i kroppen som følge av overbelastning. Vi tilbyr timer på 30 eller 60 minutter.
Rygg-og nakkemassasje:
Her får du en klassisk massasje kun på rygg og skuldrer-/nakke. Perfekt for deg som sitter lange dager på kontoret eller generelt mye foran PC. Forebyggende effekt på blant annet stiv-nakke og musearm. Har du en stressende hverdag? Sliter du med stive skuldrer, nakke, eller opplever mye hodepine eller migrene? Sett av 30 minutter til å ta vare på deg selv.
Avspenningsmassasje:
Legg deg ned og nyt. Her er målet å redusere stress, finne roen i kroppen og skape økt velvære. Massasjen er herlig og effektiv, men ikke like dyptgående som for eksempel muskelterapi. Ønsker du litt selvpleie vil vi anbefale å teste ut denne. Her kan det være lurt å ha åpen kalender etter timen, sannsynligheten for at du blir både trøtt og avslappet er stor. Hele kroppen masseres. Her får du 60 minutter med perfekt «me time».
Lymfedrenasje:
Dersom lymfesystemet vårt ikke fungerer vil slaggstoffer hope seg opp i kroppen og skape hevelse. Dette kan gi oss plager, smerter og nedsatt kroppsfunksjonalitet.
Lymfedrenasje hjelper kroppen å drenere bort overskuddsvæske og dermed bli kvitte seg med slaggstoffer som av ulike årsaker kan ha hopet seg opp i systemet. Dermed oppnår en raskere gjenoppretting av systemet. Behandlingen virker forebyggende men kan også ha effekt på f.eks.: høyt blodtrykk, hovne-/urolige ben, kramper, revmatiske lidelser, migrene, ødem og uren hud.
Behandlingen passer også godt for idrettsutøvere, særlig etter en periode med hard trening. Lymfedrenasje vil kunne være med på å bedre både resultater og helsen på sikt.
Vi har mange ulike kunder inne til lymfedrenasje, blant annet sliter mange kvinner med væskeopphopning i kroppen. Vi har også kunder ønsker lymfedrenasje etter sykdom-og/eller skade. For å oppnå et godt resultat tilbyr vi 60 minutters behandlingstimer.
Har du spørsmål knyttet til våre tilbud eller fortsatt er usikker på hva du skal velge? Da er du hjertelig velkommen til å ta kontakt med oss på mail eller telefon 55284440.
Ønsker du å bestille deg en time på avdeling Sletten kan du klikke deg videre her.
Vi tilbyr også et mindre utvalg ved Oasen Senter, time kan bestilles her.
Alle våre behandlere er høyt utdannede terapeuter og ønsker deg velkommen til massasjebehandling.
Smerter i korsryggen er ganske vanlig, og går som oftest bra. En av ti har vondt i ryggen nå, en av fem får det denne måneden, og de fleste har det en gang i livet. Mange arbeidstimer går tapt, og de som kommer seg på jobb er mindre effektiv. Heldigvis…
En av ti har vondt i ryggen nå, en av fem får det denne måneden, og de fleste har det en gang i livet. Mange arbeidstimer går tapt, og de som kommer seg på jobb er mindre effektiv. Heldigvis går smertene ofte over, men rundt 60 % vil oppleve tilbakevendende plager. Det er særlig kvinner over 40 som plages, men alle kan rammes. Med eldrebølgen forventes forekomsten av ryggsmerter å øke.
Enkelte livsstils valg øker risikoen for korsryggsmerter:
Man kan også ha uflaks med genetikken, rammes av angst eller depresjon, ha historikk av større traumatiske skader, bli avhengig av opioider, ha andre funksjonsnedsettelser, eller ha mye vondt flere steder.
Korsryggsmerter kan være ganske sammensatte, med flere mulige delårsaker. Vi forsøker gjerne å dele opp plagene i tre kategorier, men de overlapper ofte.
Plagene blir diffuse og sammensatte. Den eventuelle fysiske skaden vil gjerne bedres, men smertene og funksjonstapet vedvarer. Smerter kan også forsterkes av forskjellige situasjoner, tanker, erfaringer, og adferd. Det er også viktig å påpeke at smerter er en individuell og unik reise. Nettopp derfor kan det være utfordrende å hjelpe denne gruppen.
Enkelte faktorer vet vi er ugunstig for bedring. Har man negative forventninger til bedring, tidligere traumer, uheldige kulturelle holdninger, lavt nivå av helsekunnskap, ikke-støttende omgivelser, og laber sykdomsforståelse øker faren for at smertene blir varige.
Vedvarende vondt i korsryggen er som oftest ikke en «synlig skade». De fleste av oss liker ikke smerter, så da forsøker man å forutse, kontrollere og unngå smerter. Slik forsiktighetsadferd kan bidra til økt varighet av smertene.
Helsepersonell kan også bidra negativt. Våre råd og forklaringer kan feiltolkes, eller vi kan være faglig utdatert.
MR-, CT- og røntgen er ofte til mer skade enn nytte ved langvarige korsryggsmerter, særlig om medfølgende forklaring av funnene er rask og dårlig. Det er ofte lite sammenheng mellom bildefunn og smerteopplevelsen ved langvarige korsryggsmerter.
Varige korsryggsmerter er dyrt for samfunnet og kostnaden kommer gjerne over tid. Vi taper arbeidstimer til sykemelding, arbeidsinnsats til smerter, og de rammede kan føle på redusert livskvalitet og høy grad av funksjonsbegrensning. Hverdagen må plutselig tilpasses ryggen. Andre indirekte kostnader kan være redusert funksjon i hjemmet. Det blir vanskeligere å ta vare på andre, romantiske forhold begrenses, depresjon og angstlidelser kan følge.
De fleste med vondt i korsryggen blir bedre og trenger ikke formell diagnose.
Men ofte ønsker man å utelukke nerverelaterte- og vaskulære (blodbane relatert) bensmerter.
Bildediagnostikk er sjelden nødvendig.
De fleste retningslinjer anbefaler å utrede «gule flagg» (ugunstige tanker, vurderinger, emosjonelle reaksjoner eller smerterelatert adferd) for å unngå at plagene blir vedvarende.
Nei, men regelmessig aktivitet, bedre smerteforståelse og ergonomiske tiltak kan muligens ha en mild/moderat forebyggende effekt.
Tabell 1 – egenprodusert med utgangspunkt i artikkelen.
Det er en narrativ (ikke-systematisk) litteraturgjennomgang, basert på metaanalyser og systematiske gjennomgangsstudier. Korsryggsmerter er en vanskelig tilstand, med mye potensiale for falske positive og negative funn i studier om pasientseleksjon er dårlig. Placebobruk i ikke-farmasistudier er utfordrende, og vanskelig å kontrollere. Det er lett å overestimere behandlingseffekt. Tilstanden er sammensatt og det er vanskelig å finne én smertegenerator. Ofte er det lange oppfølgingsforløp med mange konsultasjoner, som gir massevis av mulige forvirringspunkt i studiesammenheng. For fremtidige studier er det ønskelig med mer objektive parametere, og mindre bruk av subjektive vurderinger.
Økende bruk av teknologi, samt økende andel eldre vil trolig medføre en mer passiv hverdag for mange, og da flere vonde rygger. Biopsykososial-modell og aksept for at korsryggplager er sammensatte er økende anerkjent. Økende bruk av adferdsendring, livstilsmodifikasjon og økt aksept for at vedvarende smerter påvirker store deler av livet er viktige fokus fremad. Det er mulig at økt forståelse innenfor genetikk kan gi bedre «presisjonsmedisin». Fordi varige korsryggsmerter er sammensatte virker det naturlig å anbefale tverrfaglig tilnærminger for denne gruppen pasienter.
Lenke: https://www.thelancet.com/pdfs/journals/lancet/PIIS0140-6736(21)00733-9.pdf
Knezevic et al. Low back pain. The Lancet, volume 398, Issue 10294, P78-92.
Følgende er et sammendrag fra en ny (2021) gjennomgangsartikkel fra Nature reviews (1). Tendinopatier, også kjent som «senebetennelser», oppstår gjerne snikende over tid. Ofte kommer smertene etter lengre perioder med sårhet og stivhetsfølelse, spesielt ved start av aktivitet etter en lengre periode med inaktivitet. Ved milde eller gryende tilfeller kan…
Følgende er et sammendrag fra en ny (2021) gjennomgangsartikkel fra Nature reviews (1).
Tendinopatier, også kjent som «senebetennelser», oppstår gjerne snikende over tid. Ofte kommer smertene etter lengre perioder med sårhet og stivhetsfølelse, spesielt ved start av aktivitet etter en lengre periode med inaktivitet. Ved milde eller gryende tilfeller kan pasienten gjerne «varme opp» og da føle seg fin og grei. Ved mer omfattende eller alvorlige tilfeller vil man gjerne oppleve at den aktuelle kroppsdelen er tilnærmet ubrukelig.
1-2 % av befolkningen får senebetennelser i løpet av livet, oftest i alderen mellom 18-65 år. Kvinner er noe mer utsatt enn menn, og forekomsten øker med alderen. Sportsutøvere er mest utsatt, de står for cirka 30 % av tilfellene.
Om man har metabolsk sykdom, fedme, diabetes, høyt kolesterol, auto-immun sykdom i ledd og muskler (f.eks. revmatiske plager), redusert leddutslag, muskelsvekkelse eller muskelsvinn, endret nevrologisk funksjon, nyresykdom, tar statiner, eller ved langvarig bruk av antibiotikum eller kortikosteroider vil man være ekstra utsatt.
Senebetennelser kommer gjerne grunnet overbelastning, altså mer bruk og belastning enn senen er vant til. Typiske eksempler er plutselig brå økning i belastningsgrad og intensitet, start av uvant aktivitet, for lite hviletid, svært repetitive bevegelser, eller dårlig arbeidsergonomi.
Diagnosen «senebetennelse» er blitt utfordret, da det dreier seg om en degenerativ prosess. Hvis man undersøker betente sener i mikroskoper vil man se at senestrukturen er mer klumpete og rotete, og gjerne litt fragmentert. Det har gjerne vokst inn nye små blodårer og nerver, og vi ser flere immunceller og tegn til celledød, området er altså «betent».
Diagnosen «senebetennelse» settes gjerne klinisk, altså uten behov for billeddiagnostikk eller laboratorieprøver. Her bør man gjerne sammen med pasienten grave frem hva som er aktuelle og vedlikeholdene faktorer for pasienten, da slikt vil være individuelt. Ved en klinisk vurdering bruker man enkle provokasjonstester (belaster senen) og fysisk undersøker området for å differensiere tilstanden fra andre lignende plager. Om man velger å bruke billeddiagnostikk (ofte MR eller ultralyd) er det helst for å estimere prognosen (tid før bedring). Men mange bildedfunn er per nå av usikker klinisk signifikans.
Behandlingsplanen bør være langsiktig, og gjerne primært fokusert rundt gradvis tilpasset aktivitet. Det kan ta opp mot seks måneder til ett år før pasientene opplever full bedring. Forløpet vil gjerne gå raskere om det foreligger færre strukturelle endringer, og om symptombildet er mildere. Mange studier viser til 60-80 % symptombedring i løpet av tre måneder, mens strukturelle utbedringer virker å kreve minst 24 uker. Så tålmodighet er ofte viktig for varig suksess.
Det er vanskelig å finne en «fasit», men trening virker å være et godt fundament. Det poengteres at rundt 30 % av pasienten vil måtte ha tilleggsterapier til treningen for å oppnå full bedring. Mer om dette senere.
Styrketrening, og da særlig bremseøvelser («eksentrisk trening») har lenge vært populært. Men det er ikke slik at denne type trening er det som er best for alle. De faktorene som virker å være viktigst er en pågående dialog mellom behandlende helsepersonell og pasienten, en sterk terapeutisk allianse, og da ofte resulterende i økt utføringsgrad av aktuelt treningsregime. Enkelte studier viser til bedre strukturell endring ved tung og treg styrketrim, men samme treningsform skaper også frykt hos mange da den gjerne gir smerter underveis. Smerter ved trening er ofte ikke skadelig, men oppfattes av mange som farlig og ugunstig for bedring. Forfatterne trekker frem numerisk smerteskala («NRS») (2) som et nyttig verktøy. Denne deler opp smerteopplevelsen i nivåer fra 0 til 10, hvor man kaller 0-2 «trygg sone», 2-5 «akseptabel sone», og 6-10 «høyrisiko sone».
Personlig råder jeg mine pasienter til å holde treningssmerter under «grimasenivå», holde seg unna kraftige økende smerter under økten, og forsøke å ikke tilpasse trimteknikken i stor grad til smertene.
Ekstra tiltak sammen med trening:
Kortisoninjeksjoner nevnes som et populært tiltak. Tross rask smertelindring og økt funksjon ser man en økt forekomst av senerupturer, tregere strukturell tilheling, og dårligere resultat etter ett år.
Blodplaterikt plasma (PRP) er eget blod, sentrifugert for økt plasmakonsentrasjon som injiseres. Studiefunnene er variable, noen finner smertelindring og økt funksjon i tidlig fase, andre kommenterer på lokal vevsødeleggelse.
Lavenergi laser er lys på lavt nok nivå til å ikke skape økt temperatur i huden. Det er av mulig smertelindrende effekt i tidlig fase (første tre måneder), men mangler sterk evidens for en generell anbefaling.
Høyvolums injeksjoner er saltvann, tidvis blandet med kortison. Her finnes det kun studier med få deltakere, så det er vanskelig å generalisere.
Trykkbølge (ESWT) er høyenergi trykkbølger i vevet via et metallodd som blåses frem-tilbake i variabel slagfrekvens mot overflaten. Det er av lav skaderisiko, og anbefales som tilleggstiltak om trening alene ikke gir resultater. Det er flest studier for senefester ved albue-, lår- og leggmuskler. Mange opplever smertelette og økt funksjon.
Celleterapi er injeksjoner av stamceller fra egen benmarg eller fettvev. Her er det foreløpig mest pilotstudier og studier med få deltakere, så ingen anbefaling kan gjøres.
Kirurgisk inngrep vil ofte forsøke å fjerne slitt og dårlig vev, skape mer rom for senen, og eventuelt snitte av enkelte senefester. Formålet er ofte å øke eller utløse lokal tilheling. Her er det få randomiserte kontrollerte studier, og enkelte finner ingen forskjell mellom «juksekirurgi» og kirurgi. Evidensen for kirurgiske inngrep er fremdeles usikker.
Gjennomgangsstudiet kommenterer ellers på at vi har lite evidens for hva som er best for å forebygge slike plager. Det fremmes også et ønske om at fremtidige studier fører mer standardiserte parametere og utfallsmål, blir bedre på tydelig subgruppering, har mer homogent definerte grupper, sørger for presis og god rapportering både om tiltak og resultat, og setter søkelys på fysiske, psykologiske, og sosiale aspekter. Slik kan vi lettere oppnå god kunnskapsoverføring fra studier til forskjellige individer.
Det er foreløpig store kunnskapshull, og det er vanskelig å generalisere resultatene.
1. Millar et al. Tendinopathy. Nature reviews disease primers. 2021. (Tendinopathy | Nature Reviews Disease Primers)
2.
– en blogg om forskning på muskel- og leddhelse Dårlige sjefer, partnere og helsepersonell kan gjøre at ryggplagene dine vedvarer De fleste vil kun ha kortvarig vondt i ryggen. Når smertene vedvarer, blir det vanskeligere og flere gråtoner trer inn. Tre gode tips for de fleste med…
– en blogg om forskning på muskel- og leddhelse
Tre gode tips for de fleste med vond rygg
1) Hold deg aktiv og i arbeid, om mulig
2) Forvent at det skal bli bedre
3) Husk at ingenting er ødelagt og at kroppen tåler mye, selv om smertene skulle vedvare
Oppsøk fysikalsk behandling/vurdering om øvrige tre punkt ikke er nok.
Ryggplager er en del av livet. De fleste av oss vil oppleve det, og i de fleste tilfeller vil det bedres uansett tiltak. Noen er uheldig og opplever tilbakevendende eller vedvarende smerter. Smerter er en unik opplevelse, og påvirkes av mye forskjellig.
De fleste vet at eldre, overvektige, inaktive, søvnløse, angstfylte, deprimerte og røykere plages mer og oftere.
Men følgende punkt er kanskje mer overraskende?:
Dårlige partnere og sjefer gjør at du har mer og lenger vondt i ryggen
Interessant nok kan også fiendtlig miljø hjemme og på jobb, og at du er lite fornøyd med jobben din medføre mer vedvarende og hyppigere episoder av ryggplager!
Er du uheldig i møte med helsepersonell kan vi bidra med skadelige og feil forklaringer. Ikke vær redd for å spørre om noe er uklart. Om vi som behandlere unngår en misforståelse, eller selv blir klokere av spørsmålet er dette bare godt for alle.
Om plagene vedvarer og blir stadig mer diffuse er det kanskje på tide med en større tverrfaglig utredning. Dette kan fastlegen eller kiropraktoren henvise til, men dette gjelder kun noen få.
Innholdet i denne teksten er primært hentet fra en kunnskapsoppsummering fra The Lancet publisert juni 2021. For mer detaljert gjennomgang se bloggpost ved bevegelsesloftet.no.
Referanse
Knezevic et al. Low back pain. The Lancet. 2021, Jul 3;398(10294):78-92.
Trening er ikke alltid nok for å bli kvitt senebetennelse. Kiropraktor Christoffer Børsheim presenterer et sammendrag fra en ny gjennomgangsartikkel fra Nature reviews om senebetennelse. Christoffer BørsheimKIROPRAKTOR VED BEHANDLING FOR ALLE, BERGEN. MEDLEM AV NORSK KIROPRAKTORFORENING. Tirsdag 15. juni 2021 – 08:16 Senebetennelser kommer ofte snikende. Plagene…
Christoffer BørsheimKIROPRAKTOR VED BEHANDLING FOR ALLE, BERGEN. MEDLEM AV NORSK KIROPRAKTORFORENING.
Tirsdag 15. juni 2021 – 08:16
Senebetennelser kommer ofte snikende. Plagene øker etter lengre inaktive perioder. Ved milde tilfeller kan man gjerne «varme opp» og føle seg fin. Ved kraftige tilfeller vil man oppleve kroppsdelen som tilnærmet ubrukelig.
1‒2 prosent av befolkningen vil oppleve senebetennelser, oftest i alderen mellom 18‒65 år. Kvinner er mer utsatt, og forekomsten øker med alderen. Sportsutøvere er spesielt utsatt, de står for rundt 30 prosent av tilfellene.
Følgende øker faren for senebetennelser:
Metabolsk sykdom, fedme, diabetes, høyt kolesterol, auto-immun sykdom i ledd og muskler, redusert leddbevegelighet, muskelsvekkelse og muskelsvinn, endret nevrologisk funksjon, nyresykdom, statiner, langvarig bruk av antibiotikum eller kortikosteroider.
Christoffer Børsheim
Senebetennelser oppstår gjerne grunnet overbelastning, altså mer belastning enn senen er vant til. Typiske eksempler er plutselig brå økning i belastningsgrad og intensitet, start av uvant aktivitet, for lite hviletid, svært repetitive bevegelser, eller dårlig arbeidsergonomi.
Selv om ordet «senebetennelse» er blitt utfordret, kan man i mikroskopet se at senen er klumpete og oppfliset. Små blodårer og nerver har vokst frem, og vi ser flere immunceller og tegn til celledød, området er altså «betent».
Diagnosen settes uten behov for billeddiagnostikk eller laboratorieprøver. Helsepersonell og pasienten leter sammen etter hva som er aktuelle og vedlikeholdene faktorer for tilstanden, da slikt vil variere. Ved klinikken bruker man enkle belastningstester og fysiske undersøkelser for å skille tilstanden fra andre plager. Om man likevel bruker «MR» eller «ultralyd» er det for å estimere tid før bedring. Mange bildedfunn er foreløpig av usikker betydning.
Behandlingsplanen bør være langsiktig, og primært fokusert rundt gradvis tilpasset aktivitet. Det kan ta opp mot seks måneder til ett år før pasienten opplever full bedring. Forløpet vil gå raskere om det er færre strukturelle endringer, og om symptomene er mildere. Mange studier viser 60‒80 prosent symptombedring innen tre måneder, mens strukturelle utbedringer krever minst 24 uker. Tålmodighet er altså viktig for varig suksess.
Vi har ingen «fasit», men aktivitet er et godt fundament. Det poengteres at rundt 30 prosent vil trenge tilleggsterapier for å oppnå full bedring. Trykkbølgebehandling nevnes som et gunstig alternativ med minimal skaderisiko. Lavenergi laser er også av mulig nytte i tidlig fase. Kirurgisk inngrep, kortison-, høyvolums saltvanns-, og blodplateberiket plasma-injeksjon (PRP) har alle potensiale for lokal vevsskade og anbefales ikke.
Bremseøvelser («eksentrisk trening») har lenge vært populært. Men det er ikke best for alle. Det viktigste er en god dialog mellom helsepersonell og pasient, et sterkt terapeutisk samarbeid, og da økt utføringsgrad av avtalt aktivitet. Enkelte studier viser bedring ved tung og treg styrketrim, men mange føler på frykt for skade om trim gir smerter underveis. Smerter ved trening er ofte trygt. Det foreslås å dele smerte i nivåer fra 0 til 10, hvor man kaller 0-2 «trygt», 2-5 «akseptabelt», og 5-10 «høyrisiko».
Personlig råder jeg mine pasienter til å holde trimsmerter under «grimasenivå», holde seg unna kraftige økende smerter under økten, og forsøke å ikke tilpasse trimteknikken i stor grad til smertene.
Angående forebygging har vi lite kunnskap å støtte oss på. Det kommenteres ellers på foreløpige store kunnskapshull innad fagfeltet.
Du kan lese mer om senebetennelser på Bevegelsesløftet – Formidling av muskelskjeletthelse (bevegelsesloftet.no)
Visste du at kun èn av tre voksne oppfyller Helsedirektoratets minimumsanbefalinger for fysisk aktivitet? Anbefalingen er minimum 150 min. moderat aktivitet per uke eller 75 min. med høy intensitet, gjerne en kombinasjon av begge. Økt dose aktivitet gir større gevinst – litt er bra, mer er enda bedre! Regelmessig fysisk… Les Mer
Visste du at kun èn av tre voksne oppfyller Helsedirektoratets minimumsanbefalinger for fysisk aktivitet? Anbefalingen er minimum 150 min. moderat aktivitet per uke eller 75
Yogamassasje er en kombinasjon av terapeutisk (klassisk) massasje og elementer av tøying gjennom utvalgte stillinger (yoga).Metoden blir brukt av massører og fysioterapeuter i behandling av sykdommer og lidelser i muskel og skjelettsystemet. Både yoga og terapeutisk-massasje er helbredende teknikker som har blitt benyttet i tusenvis av år. Teknikkene har sin…
Yogamassasje er en kombinasjon av terapeutisk (klassisk) massasje og elementer av tøying gjennom utvalgte stillinger (yoga).
Metoden blir brukt av massører og fysioterapeuter i behandling av sykdommer og lidelser i muskel og skjelettsystemet.
Både yoga og terapeutisk-massasje er helbredende teknikker som har blitt ben
Burde gravide trene? …Ja!Generelle anbefalinger er at treningsintensiteten bør være lav/moderat, og at aktivitetsvalget skal være stressreduserende, ikke stressinduserende. Dersom du foretrekker pulsmonitor-tall via ymse håndledds-produkter tilsvarer lav/moderat intensitet 140-160 bpm. Hva bør man tenke på?Kroppsvektstrening er ofte foretrukket fremfor vekttrening. Mot slutten av graviditeten er ofte bassengtrening mer komfortabelt da man… Les Mer
Burde gravide trene?
…Ja!
Generelle anbefalinger er at treningsintensiteten bør være lav/moderat, og at aktivitetsvalget skal være stressreduserende, ikke stressinduserende.
Dersom du fore
